Uncategorized

Takk Anbjørg!

Bilde

Da jeg fikk vite at du nå ikke er i din kropp lenger, kjente jeg med en gang, – nei, så trist, så vondt for de som er nær, så synd fordi du er en så fantastisk sterk kvinne, som har turt å stå frem og inkludere oss i hele din prosess. Du har vært så tydelig hele tiden i media, på TV, internett og forsider, at jeg nesten glemte at du var ” syk” og at du i det hele tatt kunne dø. Det slo meg ikke at dagen ville komme da du skulle forlate oss.

Jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg traff deg en gang, da jeg nettopp hadde karret meg opp etter nesten 6 mnd låst til senga, og du sa,-  LEV DITT LIV SOM DU VIL, SKAP, ELSK, NÅ!

Det var min  kjære Rita som fortalte meg at nå var du borte og kjente på sorgen over hvor vondt det er å miste noen så nær, og hvor skjørt livet er, at det er så mye vi går glipp av når vi bare er opptatt av å ta plass, vokse og realisere oss selv.  Hva betyr vel egentlig hva som er ditt og mitt, hvem som er mest utviklet eller ikke når det vi alle egentlig bare lengter etter å våkne opp sammen med en vi elsker, dele en liten frokost, eller en skive på kjøkkenbenken. Det er de øyeblikkene vi virkelig lever, å være sammen og elske hverandre slik vi er. Det er i disse øyeblikkene, når du vet at du er elsket og hvor du kan elske som du er, når du kan gi hemningsløst eller ta i mot, uten at det har en pris. Uansett om du er stor, liten, syk, frisk, eller hel eller ikke.  Jeg vet du har delt disse øyeblikkene med din familie og din mann Anbjørg, det du og han har vist oss har for meg vært en trøst og et bevis på at ekte, genuin kjærlighet finnes, at to så forskjellige mennesker kan støtte og gjøre hverandre større ikke på tross av, men nettopp på grunn av disse forskjellene gir meg håp om at dette er også mulig for meg…

Bilde

Så jeg takker deg Anbjørg for dette livet du har levd, og delt med oss, og at du har turt å vise sykdom, og turt å gi døden et ansikt.

Fordi er det noe vi er redd for så er det døden, vi snakker ikke om det, vi gjemmer det bort på sykehus og sykehjem, vi viker unna og holder tilbake, fordi det er så farlig med alt vi ikke kjenner. Og jeg vet, selv var jeg jeg 9 år da jeg innså at jeg skulle dø, og at det var helt grusomt at jeg en dag skulle bli borte, jeg skulle slutte å puste og bare forsvinne inn i et sort hull. Jeg kunne ikke akseptere at det var slutten, og at alt jeg har med meg og skulle lære ville være over den dagen min kropp ble senket ned i jorden, så meningsløst. Nå vet jeg bedre, vi dør hele tiden, noe forlater oss og noe annet vil alltid være, det er min sannhet, og Anbjørg du er enda et bevis på at ingen lever forgjeves, du er her med meg, din ånd er her, du har bidratt til så mye vekst for meg og sikkert for mange andre. Og jeg vil takke deg og de som gjorde deg så modig at du turte å leve slik du gjorde, at du blomstret, og turte å spre din visdom, kjærlighet og sorg, takk Anbjørg for alt du har gitt oss og for alt som lever  videre i din ånd, Shine On!

Bilde

Namaste!

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s