Uncategorized

Når lillesøster blir mobbet!

 

 

Bilde

 

Skriver storesøster dette:

”Du er god nok sånn som du er, vi aksepterer deg uansett”

– Eller hva? Dette er noe vi lærer. At man skal ikke dømme, man skal ikke kalle hverandre stygge ting, man skal ikke mobbe. Man skal derimot løfte hverandre.

La meg være meg, for jeg akkurat som du, har et hjerte og en sjel som rommer hele universet 3 millioner ganger. Jeg kan ikke holde alt tilbake, jeg trenger å uttrykke meg.
Kan du la meg være fri? Eller i det minste fri nok til å selv kunne velge hvilke klær jeg har på? Hvordan jeg vil sminke øynene mine? Uten at du skal tråkke på meg? 

Jeg får vondt i magen og har bare lyst til å gråte når jeg får vite at gamle klassekamerater har hacket Instagram profilen til lillesøsteren min. Som om hun ikke hadde nok grunn til å slutte på den skolen fra før. Så skal de nå spamme profilen hennes med pornografiske bilder og grove tekster. For en 13 åring som allerede følte seg utenfor, tipper dette helt over. Jeg håper at de som står bak forstår hva de har gjort og skammer seg! Foreldra deres fortjener en ørefik! Synd at noen mennesker reagerer på ”annerledeshet” med å trakassere.-

(skrevet av storesøster 20 år)

Akkurat nå er vi en familie rammet av nettmobbing på den mest skjulte og utspekulerte måten. Jeg velger å dele dette på bloggen her for å vise verden at vi ikke akter å la dette foregå i stillhet…..

Me only have one ambition, y’know. I only have one thing I really like to see happen. I like to see mankind live together – black, white, Chinese, everyone – that’s all.
Bob Marley

Annonser

2 thoughts on “Når lillesøster blir mobbet!

  1. Helt ny for yogaens verden, finder jeg tilfældigt din blog, og synes den er noget så fin og fantastisk skrevet. Hvis jeg ikke havde fået øjnene åbnet for yogaens muligheder før, så har jeg det nu, efter at have læst din fine blog. Ville så gerne kunne gå på et af dine hold, men bor i Danmark, så… tja, jeg må nøjes med at læse med på disse sider. 🙂

    Jeg skriver typisk ikke kommentarer til blogs eller andet, skrevet af mennesker jeg ikke kender personligt, men dit indlæg om mobning får mig til at ville nævne, at jeg har en snart 14 årig datter, hvis gode veninde blev mobbet på det groveste af klassekammeraterne. Jeg og moderen til min datters veninde tog fat i først klasselæreren, der ikke mente at der var noget problem i skolen, og hun afviste sådan set at hjælpe. Vi måtte løse det, udenom skolen. Så vi tog fat i hver enkelt forældrepar, til samtlige børn i klassen, både de der mobbede, og de der var passive.

    Min datters veninde er den skønneste pige, og hun er en virkelig god veninde for min datter. Men hendes far er medlem af en MC klub, som de andre børns forældre ikke bryder sig om. Så, roden til al denne modbydelige mobning var, viste det sig, forældrene som lagde meninger og fordomme i hovederne på deres børn, hvorefter de mente sig mere eller mindre berettigede til at mobbe ”rockerens datter”. (Rocker er dansk slang for biker)

    Jeg og min familie har ingen tilknytning til MC klubber på nogen som helst måde – andet end at min datters bedste venindes far kører i en sådan klub. Det har ingen betydning.

    Af en eller anden grund havde mobbegiften bredt sig i store dele af klassen, og ingen forældre til mobbere gjorde noget – de tog ikke en snak med deres børn om, hvad årsagen var. Og i grunden var årsagen dem selv; forældrene.

    Det var en meget skræmmende erfaring at gøre sig, synes jeg: ”Vi kender godt nok ikke manden, men vi kan i hvert fald ikke lide ham – og vores mishag omfatter også hans datter – så hun skal ikke tro hun er velkommen blandt vores ”rigtige” børn”. Føj, hvor var det stygt at være vidne til, ærligt talt.

    Det var meget smertefuldt mens det stod på, og arrene sidder der endnu, særligt hos min datters veninde. Jeg føler dybt med dig og din datter; ingen har ret til at gøre den slags modbydelige ting mod andre. Jeg håber, I har fundet frem til dem, der har udført disse stygge ting mod din datter, og at de føler en inderlig anger og dyb skam over sig selv nu.

    De bedste hilsner
    En mor i Danmark

    1. Hei fine deg og tusen takk for din mail!

      Beklager at jeg ikke har sett denne før, jeg er så glad i å skrive å dele, men ikke like flink til å sette meg inn i den tekniske delen av det å blogge, så din mail har ligget her i fler uker gjemt som en liten skatt 🙂

      Det er så sterkt det du skriver, tusen takk for en så lang og fin mail.

      Tenker på det du skriver og hvordan livet vårt er i dag. Alt er snudd 180 grader og i dag kan min tenåring si at uten denne erfaringen hadde hun ikke hatt mot til å ta fatt i livet slik hun gjør nå.

      Selv om det var helt grusomt da, var det som om hun måtte gjennom denne nedverdigende opplevelsen, det var smertefullt å følge sitt barn på den måten og se hvor dypt hun dukket ned i dypet. Men jeg vet jo av erfaring at det er kun på dypet du finner svarene, eller de spørsmålene du aldri har turt å stille deg selv.

      Det er som om vi på en eller annen måte har trukket disse holdningene og mennseksene mot oss for at vi skal ta en skikkelig oppgjør med oss selv. Jeg sier ikke og støtter ikke i det hele tatt at barn og voksne mobber, mobbing er mobing, basta! Men jeg vet at holdningne vi vokser opp i de farger oss helt inn på cellenivå, og det er dette som samler seg opp som frykt, og det er igjen frykten som gjør at vi er i stand til å skade andre. Det skal så lite til, og enda kan det gjøre så stor skade. Vi gjør dette mot oss selv hele tiden, alt vi har med oss er basert på erfaringer, disse har blitt vår sannhet, vår historie, som sitter i kroppen og former vårt liv og helse.

      Traumer, frykt og utmattelse bryter en ned, og den eneste veien ut av dette er å gi kroppen nye minner, gode minner, gode erfaringer, vi er ikke mer enn det vi har opplevd, og det som våre foreldre/ forfedres holdninger. Tenk at vi som små ble formet av dette, hvordan i all verden kan vi da verne oss mot det som gjør oss til mobbere?

      Jeg tror helt og fast på, og dette sier jeg utfra min egen vei ut av traumer, frykt og utmattelse, at jeg fra nå og hver dag fremover må søke det som gjør meg godt. Gjøre det som er nødvendig for at jeg skal kjenne at jeg er sann, selv om det innebærer at jeg må tørre å være ærlig selv når jeg helst bare har lyst at min kjære skal like meg. Men, jeg kan ikke la vær når hjertet, og kroppen min skiker, da får det heller stå til, og så får jeg ta konsekvensene av å stå midt i rommet med lyskarteren midt i ansiktet.

      Og med det som min daglige praksis, kjenner jeg at ja, jeg vokser, ja, jeg blir modigere, og ja jeg blir lykkelig. . . Og ja, mest av alt jeg kan ta i mot kjærlighet!

      Så hva har dette med mobbing å gjøre kan du spørre? Vel, uten denne frykten som disse mobberne, all urett og all motgang, ville aldri denne frykten satt seg i kroppen, og kanskje jeg av alle var den som kunne bruke dette for å se meg selv i speiliet, hva var det jeg gjorde siden dette ble et så dominerende tema i mitt liv, og bruke dette for å starte en dialog med min kropp gjennom dans og yoga. Det er som om for hver gang jeg opplever glede og nytelse blir det mindre plass til smerte.

      Det er vanskelig for meg i dag å leve meg inn i hvordan det var å være redd som liten, det er vanskelig for meg å gå tilbake å oppleve smerten, fordi jeg har så mye kjærlighet i dag. En kjærlighet som først av allt jeg kjenner til meg selv og kroppen min og som gjør at jeg kan være trygg på og by av meg selv til barnet mitt og de som er rundt meg på en åpen og nær måte. Selv når jeg føler meg liten 😉

      Vi er så uendelig uvitende om hvor mye kjærlighet vi kan romme, og heldigvis for det, men jeg vet at med god støtte og omsorg så vil biter av denne kjærligheten gjøre oss mer tolmodige, og gi hverandre rom og tid til å gro våre sår, og hjelpe hverandre til å heles gjennom nye gode minner, latter og lek, vi må leve for det vi tror på og slutte å kjempe mot det vi ikke vil ha, for det er kampen som tar vår evne til å ta i mot det livet har å by på av overskudd og glede!

      Jeg ønsker deg av hele mitt hjerte at du og din venninne finner en støtte i hverandre og at deres barn kan lære av dere og se at livet byr på slike utfordringer, men at det ikke tar all oppmersomhet fra det gode og for det siste ikke definerer hvem dere er, for er det en ting jeg vet, handlingen forteller ikke hvem du er, det er kun du og ditt hjerte som vet hvem du er og hva du behøver for å kjenne deg hel ❤

      Stor og varm klem til deg og dine 🙂

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s