Uncategorized

Jeg vet ikke vet ikke hvordan man tar ferie!

Bilde

Sånn da var det sagt……

Jeg blir skikkelig stressa av å ikke skulle være stressa og å ikke skulle gjøre noe hele tiden.

Når jeg har fri tenker jeg at nå ” burde” jeg eller ”må” jeg ta igjen tapt tid med venner og familie, rydde, sortere, gå på tur, slappe av, lese bøker, være ute i sola, stå på ski etc bare tanken på å ”skulle” presse inn alt dette på disse dagene blir jeg bare trøtt av. 

Så det er det jeg gjør denne ferien, kryper til korset og innrømmer at jeg friker ut av å ikke skulle frike ut, blir stresa av og  ikke skulle stresse, får hjerteklapp, blir uvel og irritert, svett, you name it….

Vel, slik står det til, så nå skal jeg bruke denne ferien til å ”Logge av”, og ”lade opp” hvordan det ser ut for meg, vet jeg ikke, kanskje jeg vet mer om dette når denne påska er over, hvem vet. I mellomtiden skal jeg kopiere denne flotte mannen jeg lever med og se om ikke hans fantastiske evne til å slappe av smitter litt 😉

Så god påske folkens, enjoy!

Musik · Uncategorized

Danse mer …… til onsdagsdamene, dansedamene….

Bilde

Takk for en varmende start på yogatimen og resten av dagen!

Tror vi skal danse mer i yogatimene rett og slett…. blir så glad av å danse sammen med dere, så mye glede og energi, våren kan vente den så lenge man har en sånn vakker gjeng å være sammen med, så varmende…..

Takk for dansen damer!

Her er musikken:

Fatou

Meditasjon · Uncategorized

Om å meditere

Bilde

eller rettere sagt finne ut at jeg ikke mediterer……

De siste 2 ukene har jeg begynt med en ny meditasjonspraksis, og jeg har vært ganske begeistret for dette og egentlig hatt veldig lyst til å dele litt.

For jeg har vært litt lei alle jålete og kompliserte teknikker som trekker ut tida og tar fokuset bort fra det som egentlig bare kan gjøres så enkelt,  som å bare sitte stille og følge med på pusten din, og droppe allt annet.

Så jeg gjør det nå, eh vel, jeg kan vel dele min erfaring fra i morges.

Jeg har det med å bli veldig begeistret når jeg setter meg ned og finner roen. Det er som en lykkerus som går gjennom kroppen når jeg oppdager at jeg sitter helt stille og bare er i meditasjonen, og i dag ble jeg så glad over å bare sitte og fokusere på pusten og nestippen min at jeg straks begynte å planlegge mitt innlegg her.

Umiddelbart begynte jeg på en ”mental tekst” hvor jeg forteller om sittestillingen:

  • Du setter deg et sted der du kan sitte i ro, med oppreist rygg, enten i en stol eller på en meditasjonspute, uten å lene deg intill en vegg eller stolrygg.
  • Hendene er plassert i fanget, enten oppå hverandre eller på hvert sitt kne med håndflatene vendt opp. Og gjerne en enkel fingermudra, med samlet pekefinger og tommel.

Så mens jeg sitter der og planlegger denne teksten, slår det meg, at nå er jeg helt ute av det, jeg vender tilbake til pusten, sier nesetippen innvendig, slipper tankene og lar de fly av sted, lett som en fjær..

Og så blir jeg så glad for at jeg ikke trenger et mantra, og blir så takknemlig at jeg med en gang tenker, hva skulle jeg valgt om jeg valgte et mantra…

Før jeg vet ordet av det, begynner jeg igjen, det farer av sted.

Jeg fortsetter med min mentale skriveprosess, om hva du gjør om det dukker opp tanker:

  • Du følger pusten. Hver gang det dukker opp en tanke, eller en innskytlse om å bevege kroppen, vend tilbake til pusten….Åh, så vakkert jeg formulerer dette mens jeg sitter i lotus på stuegulvet foran mitt lille alter, – kanskje jeg skal skrive litt om det lille alteret mitt også tenker jeg, og fortsetter å ” skrive” om bildet av mine indiske guruer Sri AmmaBhagavan, alle de små gavene som jeg har mottat av venner og bilder av familien min, Ganesha, blomster og en liten hvit hjort….

Så innser jeg, at jeg gjør det igjen, jeg er helt på vidda, og henter meg inn med pusten igjen, og puster lettet ut over at jeg fant ut at jeg var ute på ville veier.

Da ringer alarmen og mine 15 minutter med meditasjon over…

Yes, så det var akkurat slik det ble i dag.  Og jeg vet hvordan dette oppstår, jeg vet at jeg blir så glad og så begeistret over ting jeg oppdager, at jeg bare vil rope det ut høyt og spre det over hele verden, jeg vil være flink, og dele og fortelle hvor flink jeg er, – Se på meg, se hva jeg kan!

Intet nytt dette temaet for meg, men i dag var det liksom så mye sterkere enn før, så tydelig og så underholdende både gleden jeg opplevde i mitt mentale skrivegilde, og gleden over å se at jeg hadde sporet av, og hvor underholdende det hele var, denne vekslingen mellom å gå inn og ut og oppleve at jeg så hva jeg gjorde og fremdeles fortsatte med å meditere og skrive og observere, 3 steder på en gang….. Eh, høres litt rart ut til og med for meg som skriver dette, men det var en helt nydelig meditasjon, om du kan kalle det det?

Men slik ble det i dag, dermed… Basta 😉

Om ikke denne historien er totalt avskrekkende fra å begynne å meditere, så er mitt råd, prøv!

images-1

God meditasjon folkens, en(Joy)

Ps. Og for deg som fikk det med deg, oppskriften står over…

Uncategorized

Om å miste en nær, en hyllest til Kent!

56999_455537596407_5603223_o

I dag er det 10 år siden min fine lille Kent forsvant….

.. Ikke fra hjertet mitt, men fra dette livet vi er i nå!

Vi var som søsken, og nærere enn det, et tett og vakkert rom som bare du og jeg var i, ingen andre slapp inn, jeg skjønte ikke det da, men nå ser jeg at nesten ingen andre har sluppet inn siden, det er som om vi to hadde en liten hemmelig verden som ingen forsto, eller hadde tillatelse til å være i.. bare lille du og jeg, det var det du sa-  ” bare du og jeg Moluka”

Jeg var den store kusina di og du, selv om du var bare en liten pjokk, var du så mye større og visere.

I dag er det 10 år siden du forlot kroppen din Kent, men du forlot meg ikke, noe av deg vil alltid være her hos meg, gleden, humoren, alvoret, ærligheten, og at du alltid ville hjelpe, og stå opp for urett…..

Du har gitt meg så mye, som ikke kan beskrives med ord, som er så mye større, takk!

Men, det er ikke lett å vite hvordan man markerer en dag som dette, er det noe å feire at noen tragisk ble revet bort fra sin mor, sine søsken og venner? Hvordan skal vi markere, at det fremdeles gjør vondt 10 år etter, selv om man har gått videre? For en del av meg går ikke videre, det er et sår.

Dagen i dag minner meg på å ha medfølelse med de som har mistet noen, forståelse for at noen arr blir man ikke kvitt, og at hver dag er det noen der, uten at jeg vet det, som lengter etter en som de hadde så, så nær og hvor sårt, og uendelig mye kjærlighet som ligger i den sorgen.

Å leve med tap er det sikkert skrevet masse fint og smart om, jeg har ingen nye refleksjoner om det, alt jeg kan si er, jeg savner deg fortsatt, og lurer fortsatt på hvordan du hadde vært om du var her nå, og om jeg kunne gjort noe annet for at du skulle vært her i dag?

Jeg vet at disse svarene forblir ubesvarte, det er vel kanskje det som er svaret?

Så i dag lever jeg med uvissheten, sårbarheten, tårene og smerten, og tenner lys for deg og dedikerer mine yogaklasser til deg, og takker for allt du har gitt meg.

Din flamme slukker aldri!

http://www.youtube.com/watch?v=0M7nETLOsKQ

FODMAP- IBS/ IBD/ ME/ CFS · Uncategorized · Yogamat

Linseburger å skrive hjem om

Linseburger å skrive hjem om

Like etter at skrev at jeg ikke hadde tid til å legge ut oppskrifter, tryllet jeg frem denne lille kulinariske eksplosjon av smak og farge opplevelse….

Slik kan en helt alminnelig fredagsmiddag se ut hos oss.

Ikke alle i huset er ikke veganere, så derfor må jeg ta meg litt sammen og gjøre litt stas på grønnsakene før jeg serverer de 🙂

Her er det hjemmelaget linseburger, med guakamole, houmus, på en seng av rucola og sopp, toppet med gulrotpiler og ristede sesam og solsikkefrø, serveres for anledningen med hjemmebakt glutenfritt tynnbrød.

Nam (aste)

Ps. Uten melk, gluten og animalske produkter og GI vennlig.