Uncategorized

Kontrastfylt helg….

Denne helgen startet rå, naken og ekstrem med Tine Dyrkorns utstilling, disse bildene rører meg langt inn i sjela.

Introspection, Tines separatutstilling på Cyan i helgen vakte sterke følelser.

Egentlig har jeg lyst til å snu meg bort fra kroppen som ser ut som om den tilhører en dame i 100 års alderen, men jeg kan ikke la være, må helt inn og se på kvinnen på bildet, vanskelig å forstå at hun er den samme som den petite rødtoppen som står midt i rommet. Kvinnen bak fotografiene, en liten energibundt på rundt 160 cm og fyllt av liv og ild, og allt annet enn det jeg ser i den slitne, tunge huden som henger løst og vil sprenge seg ut av ramma. Du setter spor Tine, på all måte, takk!

http://www.niss.no/utdanningene/Visuell-kunst/Nyheter/Kunststudent-faar-oppmerksomhet-etter-eksamensprosjekt-om-kropp

http://www.niss.no/utdanningene/Visuell-kunst/Nyheter/Kunststudent-faar-oppmerksomhet-etter-eksamensprosjekt-om-kropp

Mother India!

Fra den ene ytterligheten til den andtre gikk jeg videre ut i novemberkvelden. Kveldsluften var sur, men god å krype ut i mens inntrykkene fra bildene la seg, og før jeg visste ordet av det hadde jeg spasert hele veien fra Grønland til Mother India på Bislet, og inn i en varm stue fyllt av lys og god mat.  Her ventet julebord med kolleger. Å bli tatt i mot av yogteamet, med åpne armer, er som å endelig komme hjem.  En kveld i latter,  gode historier og gode mennesker, hvor heldig kan man bli? Kan nesten ikke tro at jeg er en del av et team med de beste jeg kan tenke meg som kolleger.

Og tenk at jeg har venner som som rører og berører meg, og trekker meg ut av og inn i mitt gode skinn….

Hva mer kan man drømme om?

Bond baby!

Lørdag var det ”Datenight” med Mr Magnus og Mr Bond.

Det er over 20 år siden sist jeg betalte for nærkontakt med denne super-britiske super-agenten. Like flaut å være begeistret over helten er det fremdeles, selv om jeg nå i det minste tør å si det høyt, men jeg kan ikke dy meg, pusser og tar på meg brillene for å få med hver detalj….

Og selv om jeg er langt over gjennomsnittet ferdig med actionhelter og skytefilm, må jeg si at det var befriende deilig å være A-4 for en gangs skyld og la det stå til…

Eh… men uansett hvor lekker du er mr Bond, det Mr Magnus som blir med meg hjem.

Og hva man enn mener om Bond og hans superevner er det bare småtteri i forhold til  helgens superhelt Quvenzhane Wallis!

Om du ikke har sett ” The Bests of the Southern Wild” er det bare å komme seg på kino. Denne filmen må ses.

Søndag var filmdag med Carmen, og jeg er så glad for at min Magnus overtalte oss til å se denne perlen av en film. Tårene sto i øynene av lille Hushpuppy gang på gang……

Modig, vakkert og rått om en virkelighet som rammer fler enn det vi burde akseptere!

Annonser

Kommentera

Fyll i dina uppgifter nedan eller klicka på en ikon för att logga in:

WordPress.com Logo

Du kommenterar med ditt WordPress.com-konto. Logga ut / Ändra )

Twitter-bild

Du kommenterar med ditt Twitter-konto. Logga ut / Ändra )

Facebook-foto

Du kommenterar med ditt Facebook-konto. Logga ut / Ändra )

Google+ photo

Du kommenterar med ditt Google+-konto. Logga ut / Ändra )

Ansluter till %s